Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet å skrive dette innlegget, og tenkt på om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett, men samtidig så vil jeg at folk skal forstå hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vært tungt på så uendelige mange måter, både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt på gulvet på badet der jeg har spydd og vært dårlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten å sove eller kunne ha rørt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med tårer i øynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir å klare dette eller ikke. Jeg har hatt dårlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vært så dårlig at jeg ikke har hatt mulighet til å farte rundt slik som vi gjorde før og tålmodigheten har vært mindre enn tidligere. På grunn av symptomene og smertene har all min tid gått til behandling og være mamma for Aaron. Jeg kan såvidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjøpte for noen måneder siden, har jeg bare prøvd 1-2 ganger selv om den var høyt oppe på ønskelista.

Jeg er så glad for at de folkene som jeg har møtt i helsevesenet har tatt meg så seriøs som de har gjort. Iløpet av den siste tiden har jeg fått 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp nå og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg fått sterkere og sterkere symptomer og smerter på, og det er ikke sikkert den forsvinner når lille er ute. Jeg har de siste månedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg måtte valgt mellom å bruke skjeene mine på få unnagjort husarbeid eller brukt de på å lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for øyeblikket, så har jeg heldigvis hatt muligheten til å ordnet begge deler, for så å lade opp dagen etterpå slik at jeg fungerer som «normalt» den tredje dagen.

Jeg har enda mange sånne dager der jeg bare gjør det mest nødvendige, men jeg har også de dagene der smertene ikke er så ille. På de gode dagene vil jeg sminke meg og bare være meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var før som alltid var på farten, alltid var sosial og som brukte tid på ting hun likte. Derfor har jeg valgt å begynne å blogge igjen. På bloggen blir jeg ikke å skrive så masse om de dårlige dagene, men heller de små tingene vi opplever og som jeg gjør som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt på stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til å være en ærlig blogg selv om jeg ikke blir å nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene så blir jeg bare å fokusere på det positive som har skjedd og de små stegene jeg tar oppover til å kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

9 kommentarer

Henrik Sortland 05.04.2015 19:49
Flott innlegg! Du er vell som meg - og mange flere - lei av alt kroppspresset, mobbingen, rasismen og forskjellsbehandlingen som foregår i dagens samfunn? Jeg har nå satt i gang en kampanje, #jegsomdeg nettopp i mot alle disse tingene! Les mitt personlige innlegg om dette på bloggen, del på sosiale medier og bli med! :-) Vi er sterkere, jo flere vi blir! <3
Monica :) 05.04.2015 20:53
Skjønner godt hva du mener!! Syns også at det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett... :/ Men jeg syns det var tøft gjort av deg å legge ut dette innlegget! :) Jeg vil gjerne følge deg og bloggen din videre! :) Ha en fin kveld :) :)
Silje Helene 05.04.2015 21:12
Likte innlegget, og godt at du kan skrive om sånt og ikke bare om alt som er så bra. Ha en fin kveld videre
Marta Alise 06.04.2015 14:34
Jeg og synes det er skummelt å dele med så mange, mine indre tanker og følelser! Men jeg setter veldig pris på dere som gjør det :D
Line 06.04.2015 15:39
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om å ikke helt kjenne igjen personen som ligger der foran do, spyr og ikke orker å sette opp håret engang! Hvordan den dårlige samvittigheten bare brer seg over at man ikke kan være med på skiturer, akedager og annet moro med det andre barnet. Men endelig ser jeg enden i tunnelen! Jeg gleder meg veldig over å snart bli mamma igjen, og selv om svangerskap har mange sjarmer også så ser jeg mer frem til å få lille i armene mine! :)
inabellee 07.04.2015 01:07
Håper det forbedrer seg! <3
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:28
inabellee: Ja, heldigvis er kvalmen blitt en del bedre, men det andre blir bare verre og verre :/
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:32
Line: "Heldigvis" varer kvalmen bare i 9 mnd, men det er så uendelig tungt når det står på. Når man til slutt må legges inn på sykehuset fordi man får ikke i seg noe næring i det hele tatt. Når har du termin forresten? :)
mammatilnicholas 07.04.2015 16:00
håper det blir bedre!

ha en fin dag videre <3

Skriv en ny kommentar

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 år gammel mamma til lille Aaron på 3 år. Her kan du lese om min vei ned i vekt og å gå ifra den typiske mammafasen med joggeklær, null sminke og ustelt hår til å faktisk begynne å trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Søk i bloggen

Link love

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits Et innlegg fra hjertet. (latteandlullabies)

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet å skrive dette innlegget, og tenkt på om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett, men samtidig så vil jeg at folk skal forstå hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vært tungt på så uendelige mange måter, både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt på gulvet på badet der jeg har spydd og vært dårlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten å sove eller kunne ha rørt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med tårer i øynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir å klare dette eller ikke. Jeg har hatt dårlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vært så dårlig at jeg ikke har hatt mulighet til å farte rundt slik som vi gjorde før og tålmodigheten har vært mindre enn tidligere. På grunn av symptomene og smertene har all min tid gått til behandling og være mamma for Aaron. Jeg kan såvidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjøpte for noen måneder siden, har jeg bare prøvd 1-2 ganger selv om den var høyt oppe på ønskelista.

Jeg er så glad for at de folkene som jeg har møtt i helsevesenet har tatt meg så seriøs som de har gjort. Iløpet av den siste tiden har jeg fått 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp nå og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg fått sterkere og sterkere symptomer og smerter på, og det er ikke sikkert den forsvinner når lille er ute. Jeg har de siste månedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg måtte valgt mellom å bruke skjeene mine på få unnagjort husarbeid eller brukt de på å lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for øyeblikket, så har jeg heldigvis hatt muligheten til å ordnet begge deler, for så å lade opp dagen etterpå slik at jeg fungerer som «normalt» den tredje dagen.

Jeg har enda mange sånne dager der jeg bare gjør det mest nødvendige, men jeg har også de dagene der smertene ikke er så ille. På de gode dagene vil jeg sminke meg og bare være meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var før som alltid var på farten, alltid var sosial og som brukte tid på ting hun likte. Derfor har jeg valgt å begynne å blogge igjen. På bloggen blir jeg ikke å skrive så masse om de dårlige dagene, men heller de små tingene vi opplever og som jeg gjør som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt på stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til å være en ærlig blogg selv om jeg ikke blir å nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene så blir jeg bare å fokusere på det positive som har skjedd og de små stegene jeg tar oppover til å kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

9 kommentarer

Henrik Sortland 05.04.2015 19:49
Flott innlegg! Du er vell som meg - og mange flere - lei av alt kroppspresset, mobbingen, rasismen og forskjellsbehandlingen som foregår i dagens samfunn? Jeg har nå satt i gang en kampanje, #jegsomdeg nettopp i mot alle disse tingene! Les mitt personlige innlegg om dette på bloggen, del på sosiale medier og bli med! :-) Vi er sterkere, jo flere vi blir! <3
Monica :) 05.04.2015 20:53
Skjønner godt hva du mener!! Syns også at det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett... :/ Men jeg syns det var tøft gjort av deg å legge ut dette innlegget! :) Jeg vil gjerne følge deg og bloggen din videre! :) Ha en fin kveld :) :)
Silje Helene 05.04.2015 21:12
Likte innlegget, og godt at du kan skrive om sånt og ikke bare om alt som er så bra. Ha en fin kveld videre
Marta Alise 06.04.2015 14:34
Jeg og synes det er skummelt å dele med så mange, mine indre tanker og følelser! Men jeg setter veldig pris på dere som gjør det :D
Line 06.04.2015 15:39
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om å ikke helt kjenne igjen personen som ligger der foran do, spyr og ikke orker å sette opp håret engang! Hvordan den dårlige samvittigheten bare brer seg over at man ikke kan være med på skiturer, akedager og annet moro med det andre barnet. Men endelig ser jeg enden i tunnelen! Jeg gleder meg veldig over å snart bli mamma igjen, og selv om svangerskap har mange sjarmer også så ser jeg mer frem til å få lille i armene mine! :)
inabellee 07.04.2015 01:07
Håper det forbedrer seg! <3
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:28
inabellee: Ja, heldigvis er kvalmen blitt en del bedre, men det andre blir bare verre og verre :/
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:32
Line: "Heldigvis" varer kvalmen bare i 9 mnd, men det er så uendelig tungt når det står på. Når man til slutt må legges inn på sykehuset fordi man får ikke i seg noe næring i det hele tatt. Når har du termin forresten? :)
mammatilnicholas 07.04.2015 16:00
håper det blir bedre!

ha en fin dag videre <3

Skriv en ny kommentar

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 år gammel mamma til lille Aaron på 3 år. Her kan du lese om min vei ned i vekt og å gå ifra den typiske mammafasen med joggeklær, null sminke og ustelt hår til å faktisk begynne å trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker