Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet skrive dette innlegget, og tenkt p om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt legge ut flelsene sine p nett, men samtidig s vil jeg at folk skal forst hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vrt tungt p s uendelige mange mter, bde fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt p gulvet p badet der jeg har spydd og vrt drlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten sove eller kunne ha rrt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med trer i ynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir klare dette eller ikke. Jeg har hatt drlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vrt s drlig at jeg ikke har hatt mulighet til farte rundt slik som vi gjorde fr og tlmodigheten har vrt mindre enn tidligere. P grunn av symptomene og smertene har all min tid gtt til behandling og vre mamma for Aaron. Jeg kan svidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjpte for noen mneder siden, har jeg bare prvd 1-2 ganger selv om den var hyt oppe p nskelista.

Jeg er s glad for at de folkene som jeg har mtt i helsevesenet har tatt meg s seris som de har gjort. Ilpet av den siste tiden har jeg ftt 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp n og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg ftt sterkere og sterkere symptomer og smerter p, og det er ikke sikkert den forsvinner nr lille er ute. Jeg har de siste mnedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg mtte valgt mellom bruke skjeene mine p f unnagjort husarbeid eller brukt de p lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for yeblikket, s har jeg heldigvis hatt muligheten til ordnet begge deler, for s lade opp dagen etterp slik at jeg fungerer som normalt den tredje dagen.

Jeg har enda mange snne dager der jeg bare gjr det mest ndvendige, men jeg har ogs de dagene der smertene ikke er s ille. P de gode dagene vil jeg sminke meg og bare vre meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var fr som alltid var p farten, alltid var sosial og som brukte tid p ting hun likte. Derfor har jeg valgt begynne blogge igjen. P bloggen blir jeg ikke skrive s masse om de drlige dagene, men heller de sm tingene vi opplever og som jeg gjr som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt p stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til vre en rlig blogg selv om jeg ikke blir nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene s blir jeg bare fokusere p det positive som har skjedd og de sm stegene jeg tar oppover til kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

9 kommentarer

Henrik Sortland 05.04.2015 19:49
Flott innlegg! Du er vell som meg - og mange flere - lei av alt kroppspresset, mobbingen, rasismen og forskjellsbehandlingen som foregr i dagens samfunn? Jeg har n satt i gang en kampanje, #jegsomdeg nettopp i mot alle disse tingene! Les mitt personlige innlegg om dette p bloggen, del p sosiale medier og bli med! :-) Vi er sterkere, jo flere vi blir! <3
Monica :) 05.04.2015 20:53
Skjnner godt hva du mener!! Syns ogs at det er skummelt legge ut flelsene sine p nett... :/ Men jeg syns det var tft gjort av deg legge ut dette innlegget! :) Jeg vil gjerne flge deg og bloggen din videre! :) Ha en fin kveld :) :)
Silje Helene 05.04.2015 21:12
Likte innlegget, og godt at du kan skrive om snt og ikke bare om alt som er s bra. Ha en fin kveld videre
Marta Alise 06.04.2015 14:34
Jeg og synes det er skummelt dele med s mange, mine indre tanker og flelser! Men jeg setter veldig pris p dere som gjr det :D
Line 06.04.2015 15:39
Jeg kjenner meg s igjen i det du skriver om ikke helt kjenne igjen personen som ligger der foran do, spyr og ikke orker sette opp hret engang! Hvordan den drlige samvittigheten bare brer seg over at man ikke kan vre med p skiturer, akedager og annet moro med det andre barnet. Men endelig ser jeg enden i tunnelen! Jeg gleder meg veldig over snart bli mamma igjen, og selv om svangerskap har mange sjarmer ogs s ser jeg mer frem til f lille i armene mine! :)
inabellee 07.04.2015 01:07
Hper det forbedrer seg! <3
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:28
inabellee: Ja, heldigvis er kvalmen blitt en del bedre, men det andre blir bare verre og verre :/
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:32
Line: "Heldigvis" varer kvalmen bare i 9 mnd, men det er s uendelig tungt nr det str p. Nr man til slutt m legges inn p sykehuset fordi man fr ikke i seg noe nring i det hele tatt. Nr har du termin forresten? :)
mammatilnicholas 07.04.2015 16:00
hper det blir bedre!

ha en fin dag videre <3

Skriv en ny kommentar

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 r gammel mamma til lille Aaron p 3 r. Her kan du lese om min vei ned i vekt og g ifra den typiske mammafasen med joggeklr, null sminke og ustelt hr til faktisk begynne trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Sk i bloggen

Link love

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits Et innlegg fra hjertet. (latteandlullabies)

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet skrive dette innlegget, og tenkt p om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt legge ut flelsene sine p nett, men samtidig s vil jeg at folk skal forst hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vrt tungt p s uendelige mange mter, bde fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt p gulvet p badet der jeg har spydd og vrt drlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten sove eller kunne ha rrt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med trer i ynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir klare dette eller ikke. Jeg har hatt drlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vrt s drlig at jeg ikke har hatt mulighet til farte rundt slik som vi gjorde fr og tlmodigheten har vrt mindre enn tidligere. P grunn av symptomene og smertene har all min tid gtt til behandling og vre mamma for Aaron. Jeg kan svidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjpte for noen mneder siden, har jeg bare prvd 1-2 ganger selv om den var hyt oppe p nskelista.

Jeg er s glad for at de folkene som jeg har mtt i helsevesenet har tatt meg s seris som de har gjort. Ilpet av den siste tiden har jeg ftt 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp n og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg ftt sterkere og sterkere symptomer og smerter p, og det er ikke sikkert den forsvinner nr lille er ute. Jeg har de siste mnedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg mtte valgt mellom bruke skjeene mine p f unnagjort husarbeid eller brukt de p lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for yeblikket, s har jeg heldigvis hatt muligheten til ordnet begge deler, for s lade opp dagen etterp slik at jeg fungerer som normalt den tredje dagen.

Jeg har enda mange snne dager der jeg bare gjr det mest ndvendige, men jeg har ogs de dagene der smertene ikke er s ille. P de gode dagene vil jeg sminke meg og bare vre meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var fr som alltid var p farten, alltid var sosial og som brukte tid p ting hun likte. Derfor har jeg valgt begynne blogge igjen. P bloggen blir jeg ikke skrive s masse om de drlige dagene, men heller de sm tingene vi opplever og som jeg gjr som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt p stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til vre en rlig blogg selv om jeg ikke blir nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene s blir jeg bare fokusere p det positive som har skjedd og de sm stegene jeg tar oppover til kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

9 kommentarer

Henrik Sortland 05.04.2015 19:49
Flott innlegg! Du er vell som meg - og mange flere - lei av alt kroppspresset, mobbingen, rasismen og forskjellsbehandlingen som foregr i dagens samfunn? Jeg har n satt i gang en kampanje, #jegsomdeg nettopp i mot alle disse tingene! Les mitt personlige innlegg om dette p bloggen, del p sosiale medier og bli med! :-) Vi er sterkere, jo flere vi blir! <3
Monica :) 05.04.2015 20:53
Skjnner godt hva du mener!! Syns ogs at det er skummelt legge ut flelsene sine p nett... :/ Men jeg syns det var tft gjort av deg legge ut dette innlegget! :) Jeg vil gjerne flge deg og bloggen din videre! :) Ha en fin kveld :) :)
Silje Helene 05.04.2015 21:12
Likte innlegget, og godt at du kan skrive om snt og ikke bare om alt som er s bra. Ha en fin kveld videre
Marta Alise 06.04.2015 14:34
Jeg og synes det er skummelt dele med s mange, mine indre tanker og flelser! Men jeg setter veldig pris p dere som gjr det :D
Line 06.04.2015 15:39
Jeg kjenner meg s igjen i det du skriver om ikke helt kjenne igjen personen som ligger der foran do, spyr og ikke orker sette opp hret engang! Hvordan den drlige samvittigheten bare brer seg over at man ikke kan vre med p skiturer, akedager og annet moro med det andre barnet. Men endelig ser jeg enden i tunnelen! Jeg gleder meg veldig over snart bli mamma igjen, og selv om svangerskap har mange sjarmer ogs s ser jeg mer frem til f lille i armene mine! :)
inabellee 07.04.2015 01:07
Hper det forbedrer seg! <3
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:28
inabellee: Ja, heldigvis er kvalmen blitt en del bedre, men det andre blir bare verre og verre :/
Latte&Lullabies 07.04.2015 11:32
Line: "Heldigvis" varer kvalmen bare i 9 mnd, men det er s uendelig tungt nr det str p. Nr man til slutt m legges inn p sykehuset fordi man fr ikke i seg noe nring i det hele tatt. Nr har du termin forresten? :)
mammatilnicholas 07.04.2015 16:00
hper det blir bedre!

ha en fin dag videre <3

Skriv en ny kommentar

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 r gammel mamma til lille Aaron p 3 r. Her kan du lese om min vei ned i vekt og g ifra den typiske mammafasen med joggeklr, null sminke og ustelt hr til faktisk begynne trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Sk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker