Sannhetens øyeblikk

09.04.2015
18:16

Nå skal jeg gjøre en av tingene som skremmer meg mest i verden. Jeg vet jeg har noen kilo for masse og jeg absolutt ikke ser ut som en modell, men noen dager så føler jeg meg faktisk litt pen. Planen med denne bloggen var egentlig å skrive om min vei ned i vekt. Jeg hadde planer om å lære meg mer om sminke, klær og hår mens jeg går ned i vekt slik at når jeg en gang når målvekta, så kan jeg litt om det å se bra ut enten det er i hverdagen eller ute på byen.

Jeg hadde planer om å dele både dele min vektnedgang og det jeg lærte om skjønnhetsverden på denne bloggen, men ettersom jeg er gravid nå så blir det selvfølgelig ikke noe prioritering av vektnedgang før fødselen er omme og vi er kommet inn i en rutine. Men selv om jeg ikke blir å skrive om det med det første, så er det så uendelig masse mer jeg kan gjøre for å føle meg litt mer jentete. Bare det å bruke den lille halvtimen om kveldene for å lakke neglene er luksus for en gravid småbarnsmor.

Jeg vil vise dere min vei igjennom dette, og for at jeg skal tørre å legge ut før og etterbilder under prosessen, så vil jeg legge ut dette bilde som ble tatt før jeg ble gravid. Her dere ser hvordan jeg egentlig ser ut med joggebukse, null sminke og såvidt gredd håret. Får håpe de neste bildene som kommer ut her blir å være litt bedre.

Pictures
Husk å lik bloggen på Facebook for å følge min vei videre!

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet å skrive dette innlegget, og tenkt på om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett, men samtidig så vil jeg at folk skal forstå hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vært tungt på så uendelige mange måter, både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt på gulvet på badet der jeg har spydd og vært dårlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten å sove eller kunne ha rørt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med tårer i øynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir å klare dette eller ikke. Jeg har hatt dårlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vært så dårlig at jeg ikke har hatt mulighet til å farte rundt slik som vi gjorde før og tålmodigheten har vært mindre enn tidligere. På grunn av symptomene og smertene har all min tid gått til behandling og være mamma for Aaron. Jeg kan såvidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjøpte for noen måneder siden, har jeg bare prøvd 1-2 ganger selv om den var høyt oppe på ønskelista.

Jeg er så glad for at de folkene som jeg har møtt i helsevesenet har tatt meg så seriøs som de har gjort. Iløpet av den siste tiden har jeg fått 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp nå og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg fått sterkere og sterkere symptomer og smerter på, og det er ikke sikkert den forsvinner når lille er ute. Jeg har de siste månedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg måtte valgt mellom å bruke skjeene mine på få unnagjort husarbeid eller brukt de på å lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for øyeblikket, så har jeg heldigvis hatt muligheten til å ordnet begge deler, for så å lade opp dagen etterpå slik at jeg fungerer som «normalt» den tredje dagen.

Jeg har enda mange sånne dager der jeg bare gjør det mest nødvendige, men jeg har også de dagene der smertene ikke er så ille. På de gode dagene vil jeg sminke meg og bare være meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var før som alltid var på farten, alltid var sosial og som brukte tid på ting hun likte. Derfor har jeg valgt å begynne å blogge igjen. På bloggen blir jeg ikke å skrive så masse om de dårlige dagene, men heller de små tingene vi opplever og som jeg gjør som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt på stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til å være en ærlig blogg selv om jeg ikke blir å nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene så blir jeg bare å fokusere på det positive som har skjedd og de små stegene jeg tar oppover til å kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 år gammel mamma til lille Aaron på 3 år. Her kan du lese om min vei ned i vekt og å gå ifra den typiske mammafasen med joggeklær, null sminke og ustelt hår til å faktisk begynne å trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin





Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker

hits Livet (latteandlullabies)

Sannhetens øyeblikk

09.04.2015
18:16

Nå skal jeg gjøre en av tingene som skremmer meg mest i verden. Jeg vet jeg har noen kilo for masse og jeg absolutt ikke ser ut som en modell, men noen dager så føler jeg meg faktisk litt pen. Planen med denne bloggen var egentlig å skrive om min vei ned i vekt. Jeg hadde planer om å lære meg mer om sminke, klær og hår mens jeg går ned i vekt slik at når jeg en gang når målvekta, så kan jeg litt om det å se bra ut enten det er i hverdagen eller ute på byen.

Jeg hadde planer om å dele både dele min vektnedgang og det jeg lærte om skjønnhetsverden på denne bloggen, men ettersom jeg er gravid nå så blir det selvfølgelig ikke noe prioritering av vektnedgang før fødselen er omme og vi er kommet inn i en rutine. Men selv om jeg ikke blir å skrive om det med det første, så er det så uendelig masse mer jeg kan gjøre for å føle meg litt mer jentete. Bare det å bruke den lille halvtimen om kveldene for å lakke neglene er luksus for en gravid småbarnsmor.

Jeg vil vise dere min vei igjennom dette, og for at jeg skal tørre å legge ut før og etterbilder under prosessen, så vil jeg legge ut dette bilde som ble tatt før jeg ble gravid. Her dere ser hvordan jeg egentlig ser ut med joggebukse, null sminke og såvidt gredd håret. Får håpe de neste bildene som kommer ut her blir å være litt bedre.

Pictures
Husk å lik bloggen på Facebook for å følge min vei videre!

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet å skrive dette innlegget, og tenkt på om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt å legge ut følelsene sine på nett, men samtidig så vil jeg at folk skal forstå hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vært tungt på så uendelige mange måter, både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt på gulvet på badet der jeg har spydd og vært dårlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten å sove eller kunne ha rørt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med tårer i øynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir å klare dette eller ikke. Jeg har hatt dårlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vært så dårlig at jeg ikke har hatt mulighet til å farte rundt slik som vi gjorde før og tålmodigheten har vært mindre enn tidligere. På grunn av symptomene og smertene har all min tid gått til behandling og være mamma for Aaron. Jeg kan såvidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjøpte for noen måneder siden, har jeg bare prøvd 1-2 ganger selv om den var høyt oppe på ønskelista.

Jeg er så glad for at de folkene som jeg har møtt i helsevesenet har tatt meg så seriøs som de har gjort. Iløpet av den siste tiden har jeg fått 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp nå og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg fått sterkere og sterkere symptomer og smerter på, og det er ikke sikkert den forsvinner når lille er ute. Jeg har de siste månedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg måtte valgt mellom å bruke skjeene mine på få unnagjort husarbeid eller brukt de på å lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for øyeblikket, så har jeg heldigvis hatt muligheten til å ordnet begge deler, for så å lade opp dagen etterpå slik at jeg fungerer som «normalt» den tredje dagen.

Jeg har enda mange sånne dager der jeg bare gjør det mest nødvendige, men jeg har også de dagene der smertene ikke er så ille. På de gode dagene vil jeg sminke meg og bare være meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var før som alltid var på farten, alltid var sosial og som brukte tid på ting hun likte. Derfor har jeg valgt å begynne å blogge igjen. På bloggen blir jeg ikke å skrive så masse om de dårlige dagene, men heller de små tingene vi opplever og som jeg gjør som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt på stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til å være en ærlig blogg selv om jeg ikke blir å nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene så blir jeg bare å fokusere på det positive som har skjedd og de små stegene jeg tar oppover til å kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 år gammel mamma til lille Aaron på 3 år. Her kan du lese om min vei ned i vekt og å gå ifra den typiske mammafasen med joggeklær, null sminke og ustelt hår til å faktisk begynne å trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker