Sannhetens yeblikk

09.04.2015
18:16

N skal jeg gjre en av tingene som skremmer meg mest i verden. Jeg vet jeg har noen kilo for masse og jeg absolutt ikke ser ut som en modell, men noen dager s fler jeg meg faktisk litt pen. Planen med denne bloggen var egentlig skrive om min vei ned i vekt. Jeg hadde planer om lre meg mer om sminke, klr og hr mens jeg gr ned i vekt slik at nr jeg en gang nr mlvekta, s kan jeg litt om det se bra ut enten det er i hverdagen eller ute p byen.

Jeg hadde planer om dele bde dele min vektnedgang og det jeg lrte om skjnnhetsverden p denne bloggen, men ettersom jeg er gravid n s blir det selvflgelig ikke noe prioritering av vektnedgang fr fdselen er omme og vi er kommet inn i en rutine. Men selv om jeg ikke blir skrive om det med det frste, s er det s uendelig masse mer jeg kan gjre for fle meg litt mer jentete. Bare det bruke den lille halvtimen om kveldene for lakke neglene er luksus for en gravid smbarnsmor.

Jeg vil vise dere min vei igjennom dette, og for at jeg skal trre legge ut fr og etterbilder under prosessen, s vil jeg legge ut dette bilde som ble tatt fr jeg ble gravid. Her dere ser hvordan jeg egentlig ser ut med joggebukse, null sminke og svidt gredd hret. Fr hpe de neste bildene som kommer ut her blir vre litt bedre.

Pictures
Husk lik bloggen pFacebookfor flge min vei videre!

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet skrive dette innlegget, og tenkt p om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt legge ut flelsene sine p nett, men samtidig s vil jeg at folk skal forst hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vrt tungt p s uendelige mange mter, bde fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt p gulvet p badet der jeg har spydd og vrt drlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten sove eller kunne ha rrt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med trer i ynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir klare dette eller ikke. Jeg har hatt drlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vrt s drlig at jeg ikke har hatt mulighet til farte rundt slik som vi gjorde fr og tlmodigheten har vrt mindre enn tidligere. P grunn av symptomene og smertene har all min tid gtt til behandling og vre mamma for Aaron. Jeg kan svidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjpte for noen mneder siden, har jeg bare prvd 1-2 ganger selv om den var hyt oppe p nskelista.

Jeg er s glad for at de folkene som jeg har mtt i helsevesenet har tatt meg s seris som de har gjort. Ilpet av den siste tiden har jeg ftt 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp n og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg ftt sterkere og sterkere symptomer og smerter p, og det er ikke sikkert den forsvinner nr lille er ute. Jeg har de siste mnedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg mtte valgt mellom bruke skjeene mine p f unnagjort husarbeid eller brukt de p lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for yeblikket, s har jeg heldigvis hatt muligheten til ordnet begge deler, for s lade opp dagen etterp slik at jeg fungerer som normalt den tredje dagen.

Jeg har enda mange snne dager der jeg bare gjr det mest ndvendige, men jeg har ogs de dagene der smertene ikke er s ille. P de gode dagene vil jeg sminke meg og bare vre meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var fr som alltid var p farten, alltid var sosial og som brukte tid p ting hun likte. Derfor har jeg valgt begynne blogge igjen. P bloggen blir jeg ikke skrive s masse om de drlige dagene, men heller de sm tingene vi opplever og som jeg gjr som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt p stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til vre en rlig blogg selv om jeg ikke blir nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene s blir jeg bare fokusere p det positive som har skjedd og de sm stegene jeg tar oppover til kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 r gammel mamma til lille Aaron p 3 r. Her kan du lese om min vei ned i vekt og g ifra den typiske mammafasen med joggeklr, null sminke og ustelt hr til faktisk begynne trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin





Sk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker

hits Livet (latteandlullabies)

Sannhetens yeblikk

09.04.2015
18:16

N skal jeg gjre en av tingene som skremmer meg mest i verden. Jeg vet jeg har noen kilo for masse og jeg absolutt ikke ser ut som en modell, men noen dager s fler jeg meg faktisk litt pen. Planen med denne bloggen var egentlig skrive om min vei ned i vekt. Jeg hadde planer om lre meg mer om sminke, klr og hr mens jeg gr ned i vekt slik at nr jeg en gang nr mlvekta, s kan jeg litt om det se bra ut enten det er i hverdagen eller ute p byen.

Jeg hadde planer om dele bde dele min vektnedgang og det jeg lrte om skjnnhetsverden p denne bloggen, men ettersom jeg er gravid n s blir det selvflgelig ikke noe prioritering av vektnedgang fr fdselen er omme og vi er kommet inn i en rutine. Men selv om jeg ikke blir skrive om det med det frste, s er det s uendelig masse mer jeg kan gjre for fle meg litt mer jentete. Bare det bruke den lille halvtimen om kveldene for lakke neglene er luksus for en gravid smbarnsmor.

Jeg vil vise dere min vei igjennom dette, og for at jeg skal trre legge ut fr og etterbilder under prosessen, s vil jeg legge ut dette bilde som ble tatt fr jeg ble gravid. Her dere ser hvordan jeg egentlig ser ut med joggebukse, null sminke og svidt gredd hret. Fr hpe de neste bildene som kommer ut her blir vre litt bedre.

Pictures
Husk lik bloggen pFacebookfor flge min vei videre!

Et innlegg fra hjertet.

05.04.2015
19:20

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har startet skrive dette innlegget, og tenkt p om jeg skulle skrive det i det hele tatt. Det er skummelt legge ut flelsene sine p nett, men samtidig s vil jeg at folk skal forst hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt den siste tiden.

Dette svangerskapet har vrt tungt p s uendelige mange mter, bde fysisk og psykisk. Jeg kan ikke telle over hvor mange timer jeg har brukt p gulvet p badet der jeg har spydd og vrt drlig. Alle gangene jeg har ligget i sengen uten sove eller kunne ha rrt pcen fordi jeg hadde null energi. Alle kveldene jeg har ligget med trer i ynene, fordi jeg ikke vet om jeg blir klare dette eller ikke. Jeg har hatt drlig samvittighet for Aaron fordi jeg har vrt s drlig at jeg ikke har hatt mulighet til farte rundt slik som vi gjorde fr og tlmodigheten har vrt mindre enn tidligere. P grunn av symptomene og smertene har all min tid gtt til behandling og vre mamma for Aaron. Jeg kan svidt huske sist gang jeg pyntet meg. Den dyre foundation som jeg kjpte for noen mneder siden, har jeg bare prvd 1-2 ganger selv om den var hyt oppe p nskelista.

Jeg er s glad for at de folkene som jeg har mtt i helsevesenet har tatt meg s seris som de har gjort. Ilpet av den siste tiden har jeg ftt 2 diagnoser som er svangerskaps-relatert. Den ene heter Hyperemesis Gravidarum og var sterkest i begynnelsen, men dukker opp n og da. Det er da ekstrem svangerskapskvalme. Den andre har jeg ftt sterkere og sterkere symptomer og smerter p, og det er ikke sikkert den forsvinner nr lille er ute. Jeg har de siste mnedene levd et liv med ganske lite energi, bare et viss antall skjeer om dagen. Noen dager har jeg mtte valgt mellom bruke skjeene mine p f unnagjort husarbeid eller brukt de p lage en ordentlig middag til oss to. Siden jeg ikke har jobb for yeblikket, s har jeg heldigvis hatt muligheten til ordnet begge deler, for s lade opp dagen etterp slik at jeg fungerer som normalt den tredje dagen.

Jeg har enda mange snne dager der jeg bare gjr det mest ndvendige, men jeg har ogs de dagene der smertene ikke er s ille. P de gode dagene vil jeg sminke meg og bare vre meg selv igjen, fordi jeg savner den jenta jeg var fr som alltid var p farten, alltid var sosial og som brukte tid p ting hun likte. Derfor har jeg valgt begynne blogge igjen. P bloggen blir jeg ikke skrive s masse om de drlige dagene, men heller de sm tingene vi opplever og som jeg gjr som er godt for meg og familien. Jeg vil skrive om sunne matretter som jeg oppdager, tips til bord pynt p stuebordet og ikke minst om den dyre foundation holder det den lover. Dette kommer til vre en rlig blogg selv om jeg ikke blir nevne de negative sidene ved sykdommene. Mens jeg lager innleggene s blir jeg bare fokusere p det positive som har skjedd og de sm stegene jeg tar oppover til kunne bli bedre versjon av den jenta jeg savner.

    Latte&Lullabies 23, Utlandet
    Mitt navn er Rebekka og jeg er en 22 r gammel mamma til lille Aaron p 3 r. Her kan du lese om min vei ned i vekt og g ifra den typiske mammafasen med joggeklr, null sminke og ustelt hr til faktisk begynne trene, se litt mer ordentlig ut og utfolde den jentejenta som er inni meg. Mail: latteandlullabies@gmail.com Follow on Bloglovin

Sk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker